Senkinga av flaggskipet Moskva var et alvorlig nederlag for Russland – nå endrer krigen karakter

0
Flaggskipet Moskva ble senket

De væpnede styrkene i Ukraina klarte å senke flaggskipet i den russiske Svartehavsflåten med to kryssermissiler. Dette var et alvorlig nederlag for Russland og bidro utvilsomt til å heve moralen til de ukrainske styrkene. Det er samtidig et varsel om at krigen nå endrer karakter. Den er ikke lenger en stedfortrederkrig mellom USA og Russland. Den er mer og mer en krig mellom NATO og Russland.

Nettstedet Southfront, som CIA og Faktisk.no med rette hevder er knyttet til Russland, skriver:

«Denne hendelsen avslørte betydelige feilberegninger i taktikken til de russiske væpnede styrker, i tillegg til å avsløre den faktiske korrupte naturen til den russiske hæren.

Den russiske Svartehavsflåten vil bli et prioritert mål i den nye fasen av militæroperasjonene i Ukraina. Dette var tydelig fra militært synspunkt. Faktumet med aktive operasjoner av Svartehavsflåten vest for Krim er en konstant trussel om landgang fra sjøen, mer effektiv ildgivingssstøtte fra bakkestyrker ved å redusere flytiden til subsoniske kryssermissiler, samt trusselfaktoren mot havkommunikasjon i nærheten av Odessa, som er katastrofalt for både den ukrainske og vestlige økonomien. For eksempel mangelen på forsendelse av neon fra Odessas havn, noe som trengs i den globale mikroelektronikkindustrien. Dette er enda tydeligere når det gjelder mediedekning – når skip dør oppfattes det alltid mer håndgripelig av offentligheten enn når soldatavdelinger dør; dette faktum er perfekt illustrert av den nåværende sjokktilstanden i den russiske mediesfæren.»

Det vellykte angrepet på «Moskva» ble gjennomført i full koordinering mellom NATO og Ukrainas hær

I følge luftovervåkingsdata fra 12. april jobbet et britisk rekognoseringsfly RC-135 aktivt i Svartehavsområdet, og UAV RQ-4 Global Hawk-flyvninger ble registrert på forskjellige tidspunkter. Den dagen bekreftet alliansens rekognosering tilstedeværelsen av Moskva, sjekket signaturer og mottok omfattende data om plasseringen av andre skip i den russiske Svartehavsflåten.

Missilangrepet på krysseren ble utført ved bruk av Neptun-missilsystemet, et moderne missilsystem laget med militær mikroelektronikk produsert i Vest-Europa. Dermed kunne den motta ekstern målbeskrivelse fra NATOs rekognoseringsfly. I følge en rekke rapporter involverte angrepet på krysseren også Bayraktar UAV-er, som tjente for å distrahere den russiske marinen.

Nå er det en direkte krig mellom NATO og og Russland

Stedfortrederkrigen mellom USA og Russland i Ukraina begynte i 2014, men den endret karakter gjennom den russiske invasjonen 24. februar i år. USA hadde lenge prøvd å lure Russland til å iverksette en slik krig, blant annet gjennom å bygge opp til en offensiv fra den ukrainske hæren mot utbryterrepublikkene i Donbass. Og den krigen var da også i gang i første halvdel av februar. Det var Ukraina som angrep, og utbryterne som forsvarte seg. Republikkene tok sikte på å evakuere 700.000 sivile til Russland.

Og så vedtok altså den russiske generalstaben å sette folkeretten til side og gå til invasjon i Ukraina. De invaderte med en styrke som militærteknisk var altfor liten til å møte en godt befestet forsvarsarmé.

Southfront mer enn antyder at den russiske generalstaben kan ha feilvurdert motstanderen.

Den ukrainske hæren er ikke lenger den dårlige og svakt motiverte hæren den var i 2014 da den tapte krigen mot Donetsk og Luhansk. USA og NATO har modernisert Ukrainas hær og trent den opp til NATO-standard. Det betyr at en enhet av den ukrainske hæren kan hentes for eksempel til Tyskland og lugges rett inn i NATO-systemet. De bruker de samme kommandosystemene, kommunikasjonene og våpensystemene. Det er sømløst.

Det er svært mulig at Russland kan ha undervurdert dette.

Og nå har NATO langt på vei kastet maskene. Alliansens direkte deltakelse i krigen er ikke lenger noen hemmelighet, unntatt for folk som er tvangsfôret på norske medier.

Biden-administrasjonen har vedtatt at det ikke skal stå på penger og våpen.

Det amerikanske senatet har godkjent et utkast til lov om utlån av våpen, lend-lease, som i stor grad vil forenkle forsyninger til Ukraina. Wall Street Journal rapporterte at USA vil gi Ukraina tungt utstyr, inkludert sovjetiske luftvernsystemer. Biden-administrasjonen sies å forberede seg på å kunngjøre en bevilgning på mer enn 700 millioner dollar i ytterligere militær bistand til Ukraina, som sannsynligvis vil omfatte tunge bakkeartillerisystemer, helikoptre og pansrede kjøretøy. USA hadde gitt mer enn 2,4 milliarder dollar i militær bistand til Ukraina under Bidens presidentskap, inkludert 1,7 milliarder dollar siden Russland invaderte Ukraina i slutten av februar.

Det er allerede klart at NATO leverer rundt tre hundre moderniserte sovjetproduserte stridsvogner til Ukraina. Polen overfører den oppgraderte T-72M1R ettersom Tsjekkia fjerner T-72-ene fra lager. Massevis av M109-haubitser og M113 pansrede personellkjøretøy er allerede på den ukrainske grensa.

Høypresisjonsammunisjon blir også overført til Ukraina, inkludert M982 Excalibur med GPS-styring og anti-tank SMArt 155 ammunisjon. Ukraina har også blitt utstyrt med Switchblade ammunisjon.

Ukrainske tropper blir utstyrt med moderne luftvernsystemer, inkludert britiske Starstreak MANPADS og American Stingers. Under en nylig briefing sa Pentagon at et parti på 1000 panservernmissiler allerede er levert til Ukraina.

Det er rapportert at norskproduserte Naval Strike Missiles planlegges overført til Ukraina. Ifølge noen rapporter vil MGM-140 Army Tactical Missile System også bli overført fra Europa. Rekkevidden til disse kompleksene når 300 km, noe som gjør det mulig å slå dypt inn i Russlands territorium.

USA Today skriver om ytterligere våpenforsendelser fra USA til Ukraina:

Mer enn 1400 Stinger luftvernsystemer. Rundt 5500 Javelin-missiler. Over 7000 håndvåpen. Og 50 millioner runder med ammunisjon.

President Joe Biden og hans administrasjon har lovet at USA vil fortsette å «stå sammen med Ukraina», og har forpliktet 2,6 milliarder dollar i amerikansk militærhjelp til Ukraina siden Russlands invasjon 24. februar, og har levert en rekke våpen til Ukrainas forsvar mot russisk aggresjon.

Den siste runden, 800 millioner dollar i militærhjelp godkjent onsdag, hevet totalen forpliktet til Ukraina til 3,2 milliarder dollar siden Biden tiltrådte. Det har også vært indirekte bistand til allierte som et Patriot-missilsystem som USA flyttet til Slovakia etter at regjeringa gikk med på å levere et S-300 luftforsvarssystem til Ukraina.

NATO-kommandanter leder kampene

Det er rapportert fra flere kilder at kommandanter fra flere NATO-land finnes i katakombene under stålverket Azovstal i Mariupol. Og det innrømmes offisielt at soldater fra den britiske spesialstyrken SAS opererer i Ukraina.

Dessuten bør man være klar over at våpensystemer ikke bare kommer som militær hardvare. De kommer med spesialister, soldater og offiserer. Det er hevet over tvil at militære ledere fra flere NATO-land nå spiller en sentral rolle i ledelsen av kampene.

Nå er det NATO mot Russland.

Og det betyr at det vil bli verre.

Det betyr også at faren for atomkrig øker.

En av de mange grunnene til å være imot Russlands invasjon i Ukraina er at den nettopp øker faren for en direkte krig mellom USA/NATO på den ene sida og Russland på den andre. Dermed øker også faren for atomkrig. Før man går til krig kan man ha så gode planer som man måtte ønske. Når man har krysset Rubikon og gått til krig, er det krigens dynamikk som tar over. Og med dagens våpensystemer kan det veldig fort eskaleres.

The Nuclear Posture Review bringer atomkrigen mye nærmere

I februar 2018 lanserte Pentagon sin nye atomdoktrine i form av et dokument som kalles The Nuclear Posture Review.

Doktrinen åpner for å bruke atomvåpen også når det ikke foreligger en kjernefysisk trussel fra en motstander, for eksempel etter et cyberangrep. Dermed trekkes atomvåpen inn som et standardvåpen.

Paul Craig Roberts kaller det en avsinding opptrapping.

CNBC siterer kritikere som mener at The Nuclear Posture Review viser en større vilje til å bruke atomvåpen først. Lisbeth Gronlund, som er seniorforsker og direktør ved Union of Concerned Scientists, sa:

«Dette er en ganske skarp avvik fra gjeldende politikk eller til og med før Obamas politikk. President Trump la ut på en hensynsløs vei – en som vil redusere USAs sikkerhet både nå og på lengre sikt. … Denne nye politikken utvisker bevisst grensen mellom kjernefysiske og konvensjonelle styrker og eliminerer en tydelig brannmur.»

The Nuclear Posture Review kan lastes ned her. Rapporten sier blant annet:

«USAs kjernefysiske slagkraft, og kjernefysiske kommando, kontroll og kommunikasjon (NC3), må være stadig mer fleksibel for å skreddersy avskrekkingsstrategier på tvers av av en hel serie potensielle motstandere og situasjoner, og sørge for justeringer over tid. Følgelig, vil USA opprettholde omfanget av fleksible kjernefysiske våpensystemer som trengs for å møte kjernefysisk eller ikke-kjernefysisk aggresjon mot USA, allierte og partnere. … For å gjøre det, vil USA opprettholde og erstatte sine kjernefysiske midler, modernisere NC3, og styrke integrasjonen av kjernefysisk og ikke-kjernefysisk militær planlegging. Kommandosentrale og kampenheter vil bli organisert og utrustet for dette oppdraget, og vil planlegge, trene og trene for å integrere amerikanske kjernefysiske og ikke-kjernefysiske stridsmidler overfor motstandere som har kjernevåpen. USA vil koordinere dette med allierte som står overfor motstandere med kjernevåpen. USA vil se på ytterligere byrdefordeling med våre allierte på dette området.» (Våre uthevinger.)

Det finnes også et sammendrag her.

Eller som PeaceAction skrev: – Hvem lot Dr. Strangelove skrive The Nuclear Posture Review?

Og Russland har sin egen doktrine som sier at dersom Russlands eksistens er truet vil landet bruke kjernefysiske våpen, eventuelt mot de kommandosentralene i Europa og USA som beordrer angrepene.

De som jubler over «den ukrainske frigjøringskrigen» burde ta inn over seg hvilket vanvittig risikospill de applauderer. Dette kan fort handle om menneskehetens videre eksistens.

Forrige artikkelNy lov i Tyskland: bare folk med boostervaksine vil ha krav på lønn under karantene
Neste artikkelGreske arbeidere nekter å bidra til krig i Ukraina
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).